Arrangement arkiv

Baby 2.0 - Sorteringssamfunnet

Baby 2.0 - Sorteringssamfunnet Victoria Pickering
  • Dato: 01.01.1970 - 01.01.1970

  • Tid:

Torsdag arrangerte Studentersamfunnets Debattkomité møte om biogenetisk forskning på foster, utvidet fosterundersøkelse og selektiv abort. 

Innledere for møtet var Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet, Ellen Økland Blinkenberg, overlege og spesialist i medisinsk genetikk ved Haukeland Universitetssykehus, Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, og Kari Steig, jurist i Helsedirektoratet.

Kvelden baserte seg på det faktum at forskning ofte blir stanset av etikk. Spørsmålet hos debattantene omhandlet da hvorvidt en kunne omdefinere, rekonstruere eller videreutvikle etikken. Sterri kommenterer at de fleste så klart ønsker seg det han kaller for ”fiskebarn” og normalitet. Hvis vi kunne hatt vaksiner mot forskjellige sykdommer og funksjonshemninger, hadde vi valgt det, mener han, men det blir problematisk i sammenheng med abort. Sterri diskuterer videre at man kan tenke at abort i seg selv er greit, og sortering i petriskål er greit, men at de sammen blir problematiske. Gitlesen mener at snakk om vaksiner er noe man kan vente med å diskutere til det faktisk er aktuelt. Han presiserer at det er, i hans øyne, kulturen som setter normalitetsstandard for liv, og poengterer at det for han er en forskjell mellom debatt om abort og debatt om selektiv abort. Om tilbudet er der, dog om det er med de beste intensjoner, vil det muligens kunne skape sin egen etterspørsel, hevder Gitlesen.

Blinkenberg tar tidlig opp at vi på sett og vis allerede lever i et sorteringssamfunn, med sortering av gode og dårlige egenskaper. Her er det først og fremst snakk om alvorlige sykdommer som rammer tidlig i livet, og som i de fleste tilfeller ikke kan kureres. Steig poengterer at det er enormt strengt hva medisinsk biogenetisk forskning og behandling faktisk brukes til. Hvem som får tilbud er nøye basert på medisinsk vurdering. Dessuten foreligger det et juridisk grunnlag for å sikre mot misbruk av tilbudet. Fosterdiagnostikk handler ikke bare om fravalg, men vel så mye om tidlig behandling av mor og foster, konstaterer hun.

Snakk om det såkalte elitemennesket, og fysisk endring av gener til å skape mennesker med spesifikke egenskaper, kommer først fram etter pausen. Panelet diskuterer muligheten til å konstruere embryoer med ønskede spesifikasjoner. Blinkenberg viser til det hun kaller ”crisper” – i et forsøk på å endre et spesifikt gen som kan forårsake en potensielt fatal blodsykdom, har kinesiske forskere klart å gjennomføre genetisk modifikasjon av embryoer ved hjelp av metoden kalt CRISPR-Cas9. Som publikummer kan en ikke la være å finne likhetstrekk mellom kveldens debatt og det noen vil kalle en ikonisk filmscene om problematikken rundt genetisk forskning:

John Hammond: I don't think you're giving us our due credit. Our scientists have done things which nobody's ever done before...
Dr. Ian Malcolm: Yeah, yeah, but your scientists were so preoccupied with whether or not they could that they didn't stop to think if they should.

Som Blinkenberg kommenterer: ”Det er svært spennende hva som skjer i det genetiske fagfeltet fordi det skjer så mye fælt!” Men hun hevder at forskere av og til også sier ifra om ting som er farlige. Hun peker til svermen av kritikk CRISPR-forskerne har mottatt fra det vitenskapelige samfunnet. En god del forskere har også en etisk hjerne mener Blinkenberg. De er ikke onde og ikke dumme, forsikrer hun.

Av Lina Halvorsen

Logg inn