Arrangement arkiv

Frokost med Frank om EU: På vei mot stupet?

Frokost med Frank om EU: På vei mot stupet? Foto: Eirik Helland Urke, flickr
  • Dato: 01.01.1970 - 01.01.1970

  • Tid:

Tirsdag morgen 23. februar ble en innholdsrik samtale om situasjonen til EU holdt på Akademika Studentsenteret. Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk  og Jan Erik Grindheim, leder av Europabevegelsen møtte opp som innledere.

Møteleder : «På nasjonalt plan har særlig den økonomiske nedgangstiden og flyktningkrisen vært av betydning». 

Den geografiske fordelingen er avgjørende for hvordan landene i EU har klart seg. De områdene som gjør det verst, er nettopp de landene som er nærmest der flyktningstrømmene  kommer fra, startet Aarebrot med å si. En får en absurd situasjon når EU tvinger grekerne til å sørge for innsparinger, samtidig som de forventer at grekerne skal bruke massevis av penger på flyktningmottak.

- Presset fra EU er på en måte bra, fordi det tvinger grekerne til å måtte betale skatter, og det er det jo ingen som har klart før, poengterte videre Aarebrot, med latterfull respons fra publikum. 

Videre snakket Grindheim om problematikken med at EU ikke klarer å handle forent.  Mye ligger nok i at det er tre forskjellige grupper av interesser når det kommer til flyktningsituasjonen. Noen land tar imot, og sender dem  videre til såkalte transittland. Transittlandene sender dem  bare videre til mottakerlandene. 

Møteleder: «Hvilke konsekvenser får disse problemene på nasjonalt nivå? For eksempel i land som Spania, hvor en har sett store ettervirkninger etter nedgangen i økonomien». 

Historiske perspektiver kan her brukes for å forklare, påpekte Aarebrot. En har sett en populistisk reaksjon i befolkningen i noen av medlemslandene. Spania, Portugal og Hellas ble demokratiserte fra høyrediktaturer, mens land som Polen og Ungarn ble demokratiserte fra kommunistiske diktaturer. Det som er interessant å merke seg,  er at de populistiske reaksjonene i Hellas og Spania er venstrepopulistiske, mens reaksjonene i Polen og Ungarn er høyrepopulistiske. Alle vil ha sin Donald Trump. 

På den annen side har en også hatt en stor oppstand av anti-EU og høyrepopulistiske bevegelser i Nordvest Europa , som er de områdene av EU som har klart seg best, poengterte Grindheim. Disse landene har gjort det bra, til tross for  mye innvandring, og da kan en stille seg  spørsmålet om det er innvandring som har gjort det bra, eller om innvandrerne kommer fordi det går bra. Men det går i hvert  fall ikke dårligere når en åpner grensene, understrekte Grindheim. Innvandringstilsiget er det som gir befolkningsvekst i Norge. Vi må ha innvandring hvis vi skal opprettholde velferdsstaten, nevnte samtidig Aarebrot. 

Grindheim snakket videre om problematikken i EU-prosjektet mellom nasjonalstater og overnasjonal styring.  Når en har en flyktningsituasjon slik en ser i dag, oppstår det gjerne en del frykt og panikk i nasjonalstatene. Imidlertid gir ikke noen mening at en  million mennesker angivelig skal true fem hundre millioner mennesker. Disse paradoksene ser en i land som Storbritannia, Frankrike og Nederland,  hvor nasjonalistiske tilhengere skal ‘holde landet rent’. Imidlertid er jo disse tidligere koloniland som har mangfoldige befolkningssammensetninger, poengterte Aarebrot. 

Aarebrot fortsatte videre på en humoristisk måte; En kjærlighetserklæring til EU har jeg jo, som et slags kjæledyr, men det som er problemet  er jo at det kjæledyret er et vortesvin, igjen med latterfull respons fra publikum. 

Til slutt kom det noen spørsmål fra publikum. Blant disse var et om hvordan en kan gjøre EU og Europaparlamentet mer relevant for folk flest. «Her tror jeg at en må få inn en kommisjon som er ansvarlig overfor parlamentet, eller en direkte valgt president», svarte Grindheim. En må få frem viktigheten av å stemme inn representanter til EU på lik linje med nasjonale valg, gjerne gjennom mer føderalisering. 

Et annet spørsmål dreide seg  om hvordan Storbritannia ville blitt behandlet av EU hvis de hadde bestemt seg for å melde seg ut av samarbeidet. EØS er ikke et alternativ for Storbritannia, understrekte Grindheim. Alternativet måtte blitt bilaterale avtaler, noe som nok ikke hadde blitt  særlig godt mottatt av EU. Imidlertid anerkjenner EU at Storbritannia er en viktig økonomisk aktør. 

 

Link til event på Facebook

Link til event på Studentersamfunnets nettsider

Logg inn