Nyheter

227 minutter med Frank Aarebrot

Fredag 28. oktober inviterte Studentersamfunnet i samarbeid med NRK til forelesning om amerikansk politisk historie med ingen ringere enn universitetsprofessor og forfatter Frank Aarebrot. Mange engasjerte gjester møtte opp for å høre om den ekstraordinære amerikanske historien.

Innledningsvis startet Aarebrot med å snakke om det som utspilte seg frem til dannelsen av føderasjonen. Opprinnelig var det tretten kolonier som var selvstendige. Disse første koloniene var emigranter fra ulike europeiske land som Storbritannia og Nederland. Aarebrot skilte mellom tre hovedgrupper av kolonier som eksisterte før dannelsen. New England på østkysten var de første britiske koloniene, nederlenderne etablerte Midtkoloniene mer sentralt på østkysten og inn i landet, mens Sørkoloniene fungerte som et fristed for de som hadde blitt forfulgt i nord.
-    Amerikanerne måtte definere seg selv som stat og innførte samtidig demokrati. Det bissarre vi snakker om i valgkampsammenheng; noe av det er genuint bissart [i forhold til Norge], mens annet skyldes at systemene er forskjellige.

Alle de tretten koloniene gjorde videre opprør mot det britiske imperiet. Koloniene hadde styrt områdene gjennom en slags diplomatkongress frem til løsrivelsen. Grunnloven måtte videre ratifiseres av minst ni av koloniene.
-    Når den niende kolonien hadde ratifisert grunnloven, så skyntet de seg med å ha et presidentvalg. Da sendte de bud rundt til de forskjellige delstatsparlamentene om at de måtte skaffe noen valgmenn, i samsvar med det valgtallet som skulle være, altså en for hver kongressrepresentant og en for hver senator.

George Washington ble valgt som den første presidenten i 1789.  Imidlertid hadde ikke delstatene Rhode Island og North Carolina ratifisert grunnloven, så de fikk ikke lov til å være med å velge presidenten. I New York kranglet de også så mye at de ikke fikk sendt ut delegater. Da Washington avla eden hadde grunnloven i praksis trådt i kraft.

Frem til 1789 hadde også koloniene utkjempet en uavhengighetskrig mot det britiske imperiet. I årene etter grunnloven trådte i kraft begynte man imidlertid å diskutere om det var nødvendig å også lovfeste noe om borgernes rettigheter i grunnloven, da den eksisterende grunnloven kun tok for seg maktfordelingen mellom de forskjellige politiske institusjonene. Som resultat av dette ble Bill of Rights innlemmet i grunnloven i 1791.

I 1796 ble John Adams valgt som USAs andre president. I de første valgene var det slik at den kandidaten med flest stemmer ble president, mens kandidaten med nest flest stemmer ble visepresident. Lederen for opposisjonspartiet ble med andre ord visepresident. Føderalisten Adams som ville ha en sentralregjering fikk Thomas Jefferson, en demokratisk republikaner som visepresident, som var i mot en sentralregjering og for delstatenes selvbestemmelse.

I 1800 ble Jefferson valgt som president, og da hadde situasjonen forandret seg ettersom en hadde fått mer partidisiplin, og hver valgmann kunne stemme på to kandidater; en for president og en for visepresident.
-    Adams tapte mot Jefferson, og dette er en valgkamp som er Trump og Clinton verdig...det kan jeg forsikre dere om, påpekte Aarebrot. Jefferson-folkene gikk rundt og kalte Adams for «deres selvhøytidelighet», og sendte ut et falsk rykte om at de hadde planer om å krone Adams til konge av Amerika. Føderalistene svarte med å si at Jefferson var veldig demokratisk, men at han satt løsunger på slaverinnene sine.

James Madison ble så valgt som USAs fjerde president i 1809. Dette var midt under Napoleonskrigene og en hadde fastlandsblokadene hvor engelskmennene og franskmenne kjempet mot hverandre. USA ønsket for øvrig å handle med begge to, men ble også motarbeidet av begge to, ettersom ingen av de ville at USA skulle handle med fienden. Dette kulminerte i at USA erklærte krig mot det britiske imperiet i 1812. Da Napoleons hær gikk under i Russland svarte Storbritannia med å sende en stor ekspedisjonshær til USA. Britene vasset i land i Washington og brente det hvite hus og kongressbygningen;
-    Det blir sagt at da de engelske soldatene stormet det hvite hus så var fortsatt suppa til Madison varm, fortalte Aarebrot med latterfull respons fra publikum.

Undertegnelsen av fredsavtalen i Gent sørget for at USA ikke mistet noen landeområder, men erklærte området Oregon/delstaten Washington som et kondominium som USA og Storbritannia skulle styre sammen. Fredsavtalen ble undertegnet, men den kom ikke frem i tide til Amerika.
-    General Andrew Jackson forsvarte byen New Orleans tappert mot britene i 1815. Det sto et voldsomt slag – etter at fredsavtalene hadde blitt undertegnet, fortalte Aarebrot på humoristisk vis.

Videre skjedde en rekke viktige hendelser som borgerkrigen, kampen mot slaveriet og de to verdenskrigene som presidentene opp igjennom tidene måtte ta stilling til. Hør og se mer om resten av det Aarebrot snakket om på NRKs nettsider.

 

Link til event på Facebook.

Link til event på Studentersamfunnets nettsider.

Logg inn