Nyheter

7 tusen milliarder kroner

7 tusen milliarder kroner Synne Arnesen Jenseg & Jørgen Valkner

Torsdag 21. april arrangerte Studentersamfunnet samtale med Asle Skredderberget, hvor han fortalte om oljefondets usannsynlige opprinnelse og de tilfeldigheter som gjorde at den norske stat sitter i dag med et av verdens største pengefond.

Oljefondets opprinnelse er preget av tilfeldigheter og usannsynligheter. Skredderberget kommenterer at det er nesten paradoksalt at nordmenn som, i følge ham selv, generelt sett ikke liker finansmenn eller såkalte «rikinger», på mange måter utgjør en finansnasjon i dag. Han viser til hvordan oljerikdommen forekom takket være en håndfull personer – som egentlig ikke visste helt hva de drev med, men som ”visste at de satt på gull” – med store forhandlingsevner, en langsiktig vinkling på sine handlinger og som bar på et ønske om å gå mot strømmen med sin håndtering av naturressurser.

Selv om oljerikdom på mange måter oppstod umiddelbart, ble det ikke spart på. Skredderberget viser hvordan staten brukte så og si alt av profitt på 70-tallet, så til de grader at landet nesten endte opp i en økonomisk krise. Landet ble berget takket være konflikter i Midtøsten på 80-tallet som økte oljeprisen igjen. Konflikter kan derfor sies å ha vært en positiv faktor for Norges rikdom.

Selv om det etter hvert ble snakk om å sette opp et oljefond var det lite støtte både fra Finansdepartementet og Norges Bank. Første innskudd i fondet ble ikke satt inn før i 1996 under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Og det var ikke før 1998 at oljefondet egentlig kom skikkelig i gang, forteller Skredderberget.

I 1998 tok bestemte man seg for å bruke oljefondet i investeringer. Skredderberget beskriver det som et steg fylt av usikkerhet. Nå var det vikingene – trauste, grå og forsiktige – mot ulvene på Wall Street. Hvordan skulle dette gå? Hvordan skulle man opptre i forhandlinger og investeringer? Det ble etter hvert også snakk om innføring av etiske krav i driften av fondet og dets investeringer i alle felt – eiendom, miljø, industri osv. Igjen viser Skredderberget hvordan Finansdepartementet og Norges Bank var tilbakeholdne i sin fremgangsmåte. Det var til slutt politikerne selv som fikk gjennom en innføring av krav om etisk handling i fondets drift. Dette har blant annet ført til at Oljefondet har blitt karakterisert av Forbes som ”the world’s largest activist investor”.

Oljefondet kan hevdes å være den norske stats største suksess. Hvordan er dette mulig? Skredderberget påpeker at oljefondet og dets drift er preget av tillit. Det er tillit til alle ledd i dets funksjoner som smører maskineriet.  I tillegg har politikeres vilje til å kjøre igjennom visse beslutninger vært alfa omega for oljefondets vekst, for eksempel Jens Stoltenbergs valg om å innføre 40% aksjeandel i hans siste måned som finansminister i 1997, eller Kristin Halvorsens beslutning om å kjøpe aksjer under finanskrisen da alle andre solgte. Som Skredderberget påpeker, 2000 milliarder av Oljefondets 7000 kan man takke Kristin Halvorsen for.

Norges rikdom og fremtidige økonomiske trygghet er en realitet på grunn av politikere med langsiktige mål og vilje til å få ting gjennomført. Men hva man egentlig skal bruke fondet til, er nå spørsmålet. Skredderberget beskriver fondet som en 18-åring, som ikke helt har funnet ut hva hun vil med livet enda. Vi har vært så altfor opptatt med å telle pengene, enn med hva man skal bruke dem til, mener han. Bør man for eksempel tenke annerledes og bruke pengene til å skape flere arbeidsplasser i Norge? Med den økende arbeidsledigheten på Vestlandet, kan dette være en nødvendig debatt.

Av Lina Halvorsen




Logg inn