Nyheter

Byens grønne skifte

Foto: Natubico, Wikimedia Commons Foto: Natubico, Wikimedia Commons

Et møte om byens rolle i det grønne skiftet tok plass i Teglverket på Kvarteret tirsdag 15. mars. Håvard Haarstad, forskningsprofessor ved Institutt for geografi på UiB og spesialrådgiver i Opus Bergen, Taral Zahl Jenssen møtte opp som innledere. 

Haarstads foredrag startet med et historisk tilbakeblikk på den moderne byens opprinnelse. Manchester omtales som byen der industrialiseringen og utviklingen av den moderne byen startet for først. Fabrikkene førte til urbanisering og krevde nye bystrukturer.

Etter andre verdenskrig startet en ‘epidemi’ når bilen ble allemannseie. Mange byer ble tilrettelagt for biltrafikk tuftet på nye ideer om velstand og frihet. Et problem var imidlertid at disse løsningene var lite kompatible med kollektivtransport og annen mer miljøvennlig ferdsel. Samtidig etablerte mange store butikkjeder seg langs disse veiene, gjerne litt utenfor bykjernene. Sentrumet i mange byer ble tømt for aktivitet. Slike tilfeller har en også sett i Norge, med for eksempel Forusområdet i Stavanger og Åsane i Bergen. 

Nødvendigheten av å bo kompakt er nå større enn noensinne. De som bor i bykjerner står for betydelig mindre forurensing enn de som bor utenfor. Atlanta og Barcelona er eksempler på to byer som er cirka like store i innbyggertall. Imidlertid har innbyggere i sistnevnte en tiendedel i utslipp sammenlignet med innbyggere i førstnevnte. En annen type byplanlegging er her en avgjørende faktor. Kompakt byutvikling og bærekraftig urbanisering er bra for helse, sosial tilhørighet, mobilitet/hverdagsliv og offentlig ressursbruk.

Til slutt snakket Haarstad om såkalte 10-minuttersbyer, som baserer seg på at det meste skal være tilgjengelig innen 10 minutters gange. Dette er byer med funksjonsblanding, hvor boliger, privat næringsliv og offentlig virksomhet er å finne i ett og samme område.  

I samtalen kom Haarstad og Jenssen med forskjellige innfallsvinkler. Jenssen påpekte at en allerede på 60-tallet begynte å snakke om problemene med bil i byer. Et problem i Norge er at byspredning har blitt subsidiert i lang tid. Dette gjør det naturligvis mer lønnsomt å bygge i utkantstrøk. Haarstad understrekte så at folk flest ikke tenker på klimaet, men på de praktiske problemstillingene i hverdagen. Å bo sentralt er mer effektivt.

I Bergen er det ikke slik at sentrum tømmes for aktivitet, selv om mye har blitt flyttet til Åsane. Boligandelen og befolkningen vokser i sentrum. Dette kan blant annet skyldes at Bergen har et velutbygget kollektivsystem. Jenssen påpekte deretter at det er mulig å bygge ti tusen boliger i Bergen sentrum på ti år. En forutsetning er imidlertid at en må transformere eksisterende strøk slik at en får mer fortetning. 

Til slutt ble det snakket om bilfrie byer. Jensen viste til Venezia, som har blitt en tilnærmet bilfri by. På den annen side kan en effektivisere ved å ta i bruk bildeleringer, påpekte Haarstad. Det er påvist at de som er med i bildeleringer kjører betydelig mindre, fordi flere gjøremål blir gjort på færre turer. El-bilister er faktisk blant de som kjører mest. En må satse på en kombinasjon av bildeling, sykkel, gangveier og kollektivtransport.

Avslutningsvis ble det åpnet for spørsmål fra publikum. Blant spørsmålene var et om de med dårlig råd presses ut av sentrum i byer, og om det finnes reelle eksempler på ’10-minuttersbyen’. På førstnevnte la Jenssen til grunn for at det offentlige har et ansvar ved å tilby rimelige boliger i bykjerner, og pekte på forskjellige land hvor staten subsidierer boliger for å unngå konsentrasjon av fattige og rike. Han påpekte også at det er mulig i Norge i dag, selv om vi hovedsakelig har private aktører som bygger boliger. På det andre spørsmålet påpekte Haarstad at Jåttåvågen i Stavanger, og muligens ‘Barcode’ i Oslo er eksempler hvor en har omgjort industriområder til flerfunksjonelle områder.

Logg inn