Nyheter

Farvel, fattigdom! Bistand hjelper

Verdens bistand må bli mer resultatorientert, om ekstrem fattigdom skal utryddes. Nordmenn er i en unik posisjon til å hjelpe skriver Jørgen Ljønes og Eirik Mofoss fra Effektiv Altruisme

 

I 1979 gjennomførte menneskeheten sin kanskje største prestasjon noensinne. Etter mange års intensiv innsats ble koppeviruset endelig erklært utryddet som første - og frem til nå eneste - menneskesykdom. På 1900-tallet tok kopper livet av 300-500 millioner mennesker globalt, og selv så sent som i 1967 døde to millioner av sykdommen.

 

“Hvis man summerer opp all bistanden OECD-landene har gitt siden de startet å registrere den i 1960, og så antar at det eneste denne bistanden har oppnådd er å utrydde koppeviruset, så ville dette likevel vært et røverkjøp. Kostnaden ville fortsatt ha vært mindre enn halvparten av det Storbritannias helsevesen i gjennomsnitt bruker på å redde et liv.”

-       Toby Ord, moralfilosof ved University of Oxford

Takket være en global innsats har ingen blitt smittet av koppeviruset på over 35 år. Hvert år, før, nå og i fremtiden, sparer utryddelsen av koppeviruset verden for store helseutgifter og millioner av liv.

Norge har drevet med statlig bistand siden 1953, og i fjor ble 34,5 milliarder kroner fordelt på 109 forskjellige land. Likevel har enkelte afrikanske land fortsatt en forventet levealder på snaue 50 år, en halv million mennesker dør årlig av malaria og det finnes ingen enighet om at økonomisk bistand fører til økonomisk vekst.

Flere politikere og organisasjoner, deriblant Civita og den norske Effektiv Altruisme-bevegelsen, har de siste årene kritisert norsk bistands manglende prioriteringer. Hvorfor skal et lite land som Norge gi bistand til så mange land, og til så mange ulike tiltak? Hvorfor ikke konsentrere seg om noen få - de vi med sikkerhet kan si at forlenger levealder, kurerer sykdommer og bedrer livsvilkår?

Effektiv Altruisme handler om å kombinere hodet og hjertet, rasjonalitet og empati, for å gjøre verden til et best mulig sted. Dette gjør vi gjennom å benytte empiriske og vitenskapelige metoder for å finne de tiltakene som kan hjelpe flest mulig, mest mulig, med de ressursene vi har tilgjengelig.

Impregnerte malarianett man kan sove under, billige medisiner mot parasittsykdommer og kontantoverføringer til ekstremt fattige - alle disse er bistandstiltak som ifølge forskning har utrolig høy kostnadseffektivitet, og som retter seg mot problemer altfor få andre forsøker å løse. Disse tiltakene, og organisasjoner som benytter dem, anbefales blant annet av den uavhengige bistandsevaluatoren GiveWell i USA, og britiske Giving What We Can.

Behandling av parasittsykdommen sneglefeber koster så lite som 4-7 kroner per person i året. Men fordi altfor få prioriterer penger til tiltakene som trengs mest, lider likevel to hundre millioner av sykdommen globalt.

Uten illusjoner om at vi, GiveWell eller andre kan vite for sikkert at tiltak som dette er de beste i verden, så er de utvilsomt enestående gode. Og skulle det dukke opp informasjon som tilsier at et annet tiltak er bedre enn de GiveWell anbefaler i dag, så vil de - og vi - selvfølgelig juble for dette, og oppdatere alle anbefalinger i henhold til det.

Det er ikke tiltakene i seg selv som er viktige, men resultatene de fører til. Og fokuset bør være deretter. Der har mange i bistandssektoren noe å lære.

En helhetlig strategi for å bekjempe global fattigdom og menneskelig lidelse er viktig, men det er ingen grunn til at alle land skal ha det hver for seg. Verden har aldri vært mer global og sammenknyttet enn i dag, og Norge - som andre land - bør i større grad ta konsekvensen av det. Derfor bør vi konsentrere vår bistand, enten rundt noen spesialiserte tiltaksområder eller noen utvalgte land.

Vi mener Norge bør konsentrere sin innsats på områder hvor vi allerede har erfaring og kompetanse, og til tiltak som har en høy forventet effekt. Det kan for eksempel bety et bredt vaksineprogram, bedring av sanitærforhold og behandling av neglisjerte parasittsykdommer.

Utryddelsen av koppeviruset er én suksesshistorie, men langt fra den eneste. Poliomyelitt, som oftest bare kalt polio, er en annen grufull sykdom som dreper 10-30% av de som smittes. Det finnes ingen kur mot polio, men ved hjelp av en effektiv vaksine er antallet tilfeller redusert med 99,8% siden 1985.

“Once we get rid of polio, the world will save about $2 billion a year that it now spends fighting the disease.”, har Bill & Melinda Gates Foundation uttalt. Utryddelse av sykdommer er ikke bare mulig, men også svært gode samfunnsøkonomiske investeringer. Om verdens økonomiske bistand konsentreres rundt slike prosjekter, vil de gjennom kostnadsbesparelser finansiere seg selv på sikt.

Vi lever i en unik tid med unike muligheter til å hjelpe, også på det individuelle plan. Før i tiden fikk få mennesker muligheten til å bli helter. For å redde et menneskeliv måtte man omtrent snuble over en brennende bygning med et forlatt barn i, for så å risikere eget liv gjennom å hente det og bære det ut.

Dagens nordmenn, derimot, fødes med superkrefter alle sammen. I boken “Doing good better” skriver Oxford-professor William MacAskill om hvordan moderne teknologi og en overflod av ressurser revolusjonerer våre muligheter for heltedåd: Gjennom enkle tastetrykk kan vi påvirke livene til mennesker på andre siden av kloden. Helt uten å risikere vår egen helse, og uten at det koster oss særlig tid eller energi, kan vi nordmenn gjennom pengedonasjoner redde flere menneskeliv hvert eneste år.

Om flere forstår hvor norske bistandspengene går, og ser resultatene av dem, vil kanskje også flere begynne å gi selv. Dagens nordmenn er i en unik posisjon til å hjelpe, til å redde liv, og til å bli helter. Nå er FNs fremste bærekraftsmål å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Det skal vi klare, blant annet gjennom økonomisk bistand.

Ekstrem fattigdom, farvel. For god bistand - det hjelper!

 

Eirik Mofoss og Jørgen Ljønes
Effektiv Altruisme Norge
www.effektivaltruisme.no

Logg inn