Nyheter

Fisk på djupt vatn

Fisk på djupt vatn © xtopher42, flickr

Tirsdag 27. oktober tok Odd Aksel Bergstad, marinbiolog med doktorgrad fra UiB og seniorforsker ved havforskningsinstituttet turen innom Kvarteret for å gi et innblikk i livet på havbunnen.

Bergstad startet med en gjennomgang av den historiske bakgrunnen til havforskning, hvor han blant annet snakket om de første forskningsbaserte ekspedisjonene tidlig på 1900-tallet. Forskningsmiljøet på havforskning i Bergen var på denne tiden ledende på verdensbasis.                   

 I 1910 ble en ekspedisjon finansiert av den norske staten holdt med fartøyet Michael Sars. Forskere fra Norge og de britiske øyer deltok, og resultatene ble rapportert gjennom boken The Depths of the Ocean. Dette ble en bok som alle ‘dannede’ hjem hadde på denne tiden.

Videre ble en del grunnleggende informasjon om dyphavet presentert. Havet utgjør 71 % av jordens overflate, og det meste av dette er dyphav. Den gjennomsnittlige dybden er på svimlende 4000 meter, og de dypeste gropene er lokalisert i Stillehavet. Temperaturene i havet er varierende avhengig av hvor en befinner seg. I tropiske strøk kan den ligge på 20 grader, mens havet utenfor Norge faktisk ofte ligger på under 0 grader.                           

Dyphavet har et mangfoldig økosystem, og formasjonene eller ‘landskapet’ inkluderer kontinentale skråninger, abyssale sletter, fjellkjeder, isolerte undervannsfjell, og dyphavsgroper. Abyssale sletter er det dominerende habitatet.

Særlig rundt undervannsfjell er det mangfoldige økosystemet synlig. Undervannsfjellene strekker seg gjerne opp forbi ‘skumringssonene’, som er på dybdene der lyset fra solen begynner å bli svakt. All maten som produseres er avhengig av sollys, noe det blir lite av når en kommer dypere ned i havet. Dermed befinner de største delene av mangfoldet seg i de øvre vannlagene.

Såkalte ‘vertikale prosesser’ er viktige, hvor migrasjon og utsynking av materiale foregår. Migrasjonen består av de forskjellige artene i økosystemet som vandrer opp og ned i havet. Denne migrasjonen er den største blant alle dyrearter på jorden.

Imidlertid finnes det også en del arter som lever på dypere vann, som har tilpasset seg på forskjellige måter. Kamuflasje og ulike måter å tiltrekke seg bytter på er her viktige stikkord. Mange arter på dypvannet har blant annet en ganske sterk oransje farge, da dette samsvarer mer med lyssettingen på dypt vann. En del arter tiltrekker seg også bytte ved å ha et lys hengende foran seg.

En annen måte å kamuflere seg på, som det også ble snakket en del om, er såkalt ‘countershading’, som er mer vanlig blant arter som lever lengre opp i havet. Artene som bruker dette blir nærmest usynlig når de sees nedenifra, noe som gjør det til en effektiv taktikk mot andre truende arter.

Bergstad nevnte også mot slutten at han har fått en parasitt oppkalt etter seg, noe som utløste en god latter blant publikum.
På spørsmål med en påstand om at vi vet mer om verdensrommet enn om havet, påpekte Bergstad at vi vet veldig lite om begge deler, men han fortsatte med å snakke om viktigheten av at vi blir kjent med vår egen planet, og at vi fortsatt vet relativt lite om dyphavet.

 

 

Link til Facebook-event

Link til event på Studentersamfunnets nettsider

Logg inn