Nyheter

Forskning i front: Åpning

Torsdag 12. november gikk Universitetsbiblioteket og Studentersamfunnet sammen om et heldags arrangement som tok for seg formidling i dagens forskning.

Dagen startet med åpning på universitetsbiblioteket hvor Frank Aarebrot og Aslak Sira Myhre kom med hver sine bidrag.

Prorektor ved UiB, Anne Lise Fimreite, startet med noen innledende ord, hvor hun blant annet fortalte at det er 350 år siden verdens første vitenskapelige tidsskrift ble publisert, og 190 år siden universitetsmuseet i Bergen ble stiftet. Hun påpekte også at Universitetsbiblioteket og Studentersamfunnet er spesielle i den forstand at de makter å samle fagfolk og studenter på tvers av fakulteter, kulturer og disipliner. Formidling av forskning er et sentralt satsningsområde i både UiBs og Universitetsbibliotekets nye strategier.

Aarebrot fulgte opp med å snakke om Bergens forskningshistorie.
- Begynnelsen til den bergenske forskningshistorien er merkelig dagsaktuell, fordi den vokste ut av en økonomisk krisesituasjon i 1790-årene i Bergen, startet Aarebrot med å si. Etter den hanseatiske perioden var over, hadde Bergen vært del av den store norske «boomen», når det gjaldt trelasteksport til kontinentet. I 1790-årene var det imidlertid ikke lengre like stor etterspørsel etter trelast, noe som rammet den bergenske økonomien. 

Som et resultat av dette, så man i Bergen etter nye områder å satse på. Kunnskap ble det nye satsningsområdet. Det Nyttige Selskab ble etablert, og hadde som formål å etablere et museum og et bibliotek. Dette ble opprinnelsen til Bergen offentlige bibliotek. På den annen side skulle museet dessuten også være et forskningsmuseum, som skulle kunne tilby doktorgradskurs.

I løpet av 1930 årene ble Norges Handelshøyskole etablert på Nygårdshøyden, og en fikk et kunnskapssenter. På slutten av 1800-tallet skrev en rik forretningsmann, Fredrik Meltzer, i sitt testamente at hele hans formue skulle gå til etablering av et nytt universitet. UiB ble grunnlag i 1946, og kunnskapssenteret ble utvidet.

Myhre fortsatte videre med å snakke om formidling av forskning i moderne tid. Han startet med et utgangsspørsmål, hvorfor formidler vi? Tradisjonelt sett har ikke formidling vært det som har hatt særlig høy status i akademia – tvert om, mer som et nødvendig «onde», eller «horeri», om vellykket.

-Folkeopplysning er etter mitt syn, viktigere nå, enn noen sinne, i alle fall så lenge jeg har levd, påpekte Myhre. Vi lever i et paradigmeskifte – den store overgangen er den fra et analogt til et digitalt samfunn og kunnskapsformidling. Den analoge offentligheten var frem til overgangen, over 600 år gammel.

Med den digitale offentligheten, må også enhver sektor, bransje og institusjon innenfor samfunnet tilpasse seg med nye forretningsideer. Digitaliseringen krever nye måter å gjøre ting på. Når forretningsideen til den analoge offentligheten forsvinner, så er det som forsvinner først, folkeopplysning og dannelse – det som ikke lønner seg.

Det er en myte at overgangen har gjort samfunnet mer demokratisk og mer kunnskapsrikt. For 20 år siden, ved introduksjonen av internettet, trodde en at det skulle forandre mennesket radikalt, deriblant gi mer kunnskap. Men dette er ikke det internettet har blitt. Vi står i en limbo hvor ting kan gå mange veier.

Videre påpekte Myhre at vi er folk som før, og vi er fortsatt interesserte. Imidlertid må ting formidles. Ingenting kommer av seg selv. Behovet for en slik formidling er større, og ikke mindre enn før. Kvalitetssikret kunnskap er et spørsmål om formidling, og det er færre aktører som driver med dette i dag – fordi det ikke er lønnsomt. Her kommer biblioteket inn med en viktig rolle som innebærer å motivere folk til å ville lese det som står i bøkene.

 

Skrevet av Jakob H. Våbenø

 

Link til Facebook-event

 

Logg inn