Nyheter

Ingen ring - ingen sex

Ingen ring - ingen sex Oda Bjerkan

Torsdag inviterer Studentersamfunnet til samtale om det å vente med sex til etter inngått ekteskap eller partnerskap. Ca 6% av Norges befolkning i alderen mellom 18-45 er jomfru. Noen av disse gjør et bevisst valg om å vente med sex.

Innledere for møtet blir Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved UiB og Morten Eikle, foredragsholder som vil snakke om sin egen erfaring med å vente med sex. De vil diskutere motivasjonene for slike valg med tanke på religion og kulturelle faktorer.

Vi lever i et høyseksualisert samfunn, hvor man blir påtvunget et konstant fokus på kropp, sex og begjær gjennom visuelle medier som tv, film, reklame og auditive medier som musikk, radio og lignende. Vi får kontinuerlige påminnelser om at man må virke tiltrekkende for andre mennesker, selv blant fremmede ansikt i det offentlige rom.

Tenk for eksempel over hvorfor en kvinne med en rolig og mørk stemme på radio er mer tiltalende enn en mer høylydt kvinne med lys stemme. Hvorfor har Siv Jensen tydelig endret stemmeleiet når hun uttaler seg i media fra da hun først ble synlig i politikken til i dag?

Sex, om dog spesielt tiltrekkelsen og begjæret mer enn selve samleiet, omringer oss konstant. Det er heller ikke overraskende da reproduksjon er en av de mest grunnleggende primærdrifter hos de fleste dyr, inkludert mennesket. Likevel har det blitt kraftig skambelagt fordi det ble sett på som nettopp en dyrisk drift og derfor en indikasjon på usivilisert oppførsel. Men i dag er argumentet at det ikke lenger trenger å være skambelagt både på grunn av generell sekularisering av samfunnet, samt bruk av prevensjonsmidler som minimerer konsekvensene av samleie.

Noen vil kanskje hevde at etter tiår med restriksjon og anstrengt forhold til sex, er den ”frigjøringen” man har opplevd siden 60-70 tallet i den vestlige verden nødvendig og viktig for å kunne gjenskape et mer naturlig forhold til sin egen kropp og dens drifter. Når samfunnsnormene da endrer seg til å ha et mer åpent og aksepterende forhold til sex, hvor oppstår ønsket om å avstå fra sex inntil inngått ekteskap?

En mulig forklaring kan ligge i en forening av kropp og såkalt ”ånd”. Det at man likestiller kroppslige drifter med mentale drifter, for eksempel sex og kjærlighet, fører til at de kan oppleves som gjensidig konstituerende. Dette kan gi grobunn for et ønske om å avstå fra sex fordi det ikke kan separares fra kjærlighet.

Hvor berettiget er egentlig denne koblingen? Når sex og reproduksjon er et basisk animalsk instinkt er det rett å fortolke dette som noe mer avansert og meningsfylt enn det? Kjærlighet kan oppstå og vedvare uten kroppslig fullbyrdelse, noe som beviser at de kan fremdeles adskilles fra hverandre. Er det da grunn til å gi en fysisk aktivitet stilling som det endelige tegn på fullkommen kjærlighet? Videre, skal man virkelig måle kjærligheten på slik måte?

Likevel, kan en hevde at det er nettopp dette som gjør mennesket til mennesket – at det har evne til å skape mening og gi verdi til ellers trivielle og determinerte aspekter av naturen og livet.

Hvor går grensene mellom det animalske og det menneskelige? Siden mennesket har selv evne til å fordele verdi til ulike aspekter av livet, blir dette kanskje mer spørsmål om individualiserte preferanser enn samfunnsnormer eller religiøse doktriner. Det lover til å bli en spennende samtale og diskusjon rundt temaet førstkommende torsdag.

Vel møtt!

Av Lina Halvorsen

Logg inn