Nyheter

Kvinner i debatt

Kvinner i debatt Oda Bjerkan

Tirsdag 6.september arrangerte Studentersamfunnets Upop komité samtale med Lise Rakner, professor i sammenliknende politikk ved UiB, og Ida Torkjellsdatter Storhaug, tidligere leder for Studentersamfunnet og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Røyst, til samtale om kvinners plass i ”debatter”.

Ordet debatt i denne kontekst er tenkt som en mer abstrakt betegnelse på kvinners deltakelse og tilstedeværelse i det offentlige rom. 

Rakner er kjent som ”professoren som sendte gutta på gangen” under en sammenliknende politikk forelesning i 2014. Som hun selv forklarer opplevde hun den dagen at det var en ganske ”mislykket” forelesning, hvor hun følte hun ikke nådde gjennom til de kvinnelige studentene. Rakner ble bekymret for at hun var med på å reprodusere en slags ”kronsprins-kultur”. Derfor sendte hun alle ”gutta” på gangen og spurte kvinnene hva de selv tenkte om dette.

Svarene hun fikk var mange, men et typisk argument var at det er ikke underviseren som ikke når gjennom til studentene – heller at guttene faktisk monopoliserte undervisningen, hvor jentene konstaterte at ”vi er her for å lære”.

Det førte til at Rakner ble engasjert i et eget studie om temaet. Det gav henne innblikk i  pedagogisk forskning som viser at læring skjer best gjennom deltakelse. Samt forskning om mikroaggresjon og diskusjoner om at kvinner tåler mindre rollesanksjoner fra grupper. Dette forklarer hun kan gjerne være tilknyttet deres evne til å oppfatte signaler.

Storhaug poengterer at en egen huskeregel hun alltid tar i bruk i kjønnspolitiske og feministiske spørsmål er at det er alltid bedre å se til strukturer og samfunnet enn å se til enkeltkvinnen. Det vil si at i stedet for å søke feil hos kvinner som gruppe, ligger sannheten oftere i de sosiale strukturer som også ofte er kjønnede.

En kan da stille seg det spørsmål om grunnen til at kvinner ikke tar like mye plass i for eksempel en forelesning eller et seminar er fordi de er kondisjonert av samfunnet at dette er ikke akseptert på samme måte for dem som for menn. Om en kvinne da skulle ta like mye plass som menn i slike sammenhenger kan de bli kategorisert som ’bedrevitere’, ’arrogante’, ’snobber’ og det stadig gjentatte ’sjefete’.

Rakner tar opp det faktum at kvinner av mange oppleves som om de snakker lengre enn menn, selv om dette ikke er nødvendigvis sant. Storhaug påpeker at menn gjerne oppleves som mer påstående, mens kvinner til sammenligning er mer spørrende og åpne. En kan vurdere om på grunn av denne mer spørrende og åpne tilnærmingen kvinner kanskje har, at kvinner derfor tillater mer motargumenter i sine uttalelser, viser til flere sider av en sak – og derfor fyller hver setning med flere ord og snakker gjerne mye fortere enn menn (som igjen gjør at det virker som de snakker lengre) – fordi de vil få fram ulike synspunkter i en og samme uttalelse.

Til slutt forteller Storhaug av egen erfaring hvordan kvinner ofte får mer usaklig kritikk når de uttaler seg enn menn. Dette kan igjen ha stor innvirkning på kvinners framtidige deltakelse i offentlige rom. Rakner kommenterer at likestilling er og blir en maktkamp og at dette da vil trigge noe. Det skal ikke mye til, en trenger bare å stikke seg litt fram, sier Rakner, før en plutselig blir tildelt en større rolle enn en selv hadde tenkt. Om dog det kan være usaklig og personrettet, vil det å få kritikk bety at en faktisk sier noe interessant, i følge Rakner.

Møtet avsluttes med den oppfordring til at vi, både kvinner og menn, bør vise mer vennlighet og støtte til hverandre når vi uttaler oss i en offentlig setting.

Du finner også podcast fra møtet nederst på siden!

 


Av Lina Halvorsen

Media

Kvinner i Debatt Podcast

Logg inn