Nyheter

La oss snakke om ondskap

La oss snakke om ondskap Shane T. McCoy

Hvor trekkes linjene for hva som er ondskap? Kan ondskap bli akseptert hvis den har en hensikt i samfunnet?

Hva gjør at ’ondskap’ blir akseptert og utført? Kan ondskap bli dyrket fram gjennom autoritære forhold? Stanley Milgrams studie blir stadig brakt fram som et eksempel på menneskets evne til å utføre såkalte ’onde’ handlinger under ordrer. Milgrams eksperiment ble utført på bakgrunn av de horrible handlingene utført av nazistene under andre verdenskrig. Han ønsket å utforske om lydighet og respekt for autoriteter kunne få amerikanere til å oppføre seg på samme måte som tyskerne under nazismen. Eksperimentet gikk ut på at testsubjektene skulle påføre elektriske sjokk på en student de hadde i oppgave å undervise. Til Milgrams forskrekkelse, sluttet ikke testsubjektene å påføre ekstrem tortur på studentene – i pedagogikkens navn. Senere rettferdiggjorde de sine handlinger med at de fulgte kun de ordrene som ble gitt dem av forskerne. Milgrams eksperiment får en til å stille seg spørsmål om menneskets natur. Har mennesket en slags innebygd evne til å utføre ondskap som kun trenger en katalysator for å bli satt ut i livet? Eksempelvis ordre fra autoriteter. Bruno Latour, en fransk sosiolog, argumenterer for at dette eksperimentet ikke beviser noen latent evne til ondskap i menneskets natur, men heller at Milgrams eksperiment kun var mulig fordi det var sett på som et bidrag til vitenskapen. Vitenskapen har en form for autoritet i det moderne samfunn, men kanskje enda viktigere – den sitter på en egen pidestall. Vitenskapen defineres som viktig, rett og god siden den leder til samfunnsprogresjon.

Latour argumenterer med at fordi vitenskapen innehar en slik plass i det moderne samfunn, var testsubjektene villige til å utføre ’onde’ handlinger  - i vitenskapens navn. Mennesket har nødvendigvis ikke en latent evne til ondskap som bare venter på å få utspill, men kan overbevises til å utføre handlinger som kan defineres som ’onde’ i det øyeblikk de blir utført, fordi de har en tro på at disse handlingene vil føre til positive endringer. Om en overbevises av vitenskap, politisk ideologi, religion eller ren og skjær trengsel, vil en kunne argumentere med at målet helliger middelet. Mennesket vil da muligens kunne skille mellom gode og onde handlinger, men utføre dem uansett. Det er ikke nok at en har autoritet og legitimitet, en må kunne ha normative evner til å endre folks persepsjon om hva som er rett og galt, og hva som er verdifullt. Finnes det da onde mennesker? Dette kommer an på fra hvilket perspektiv en ser ut ifra. Om en argumenterer med at det finnes enkelte ’onde’ mennesker så er de likevel et resultat av sammensatte deler og opplevelser. Hvor og hva er da ondskap? Kan ondskap eksistere som noe eget eller dyrkes det fram gjennom flere instanser? Har ondskap en samfunnsnytte? Sett fra testsubjektene til Milgram sitt ståsted hadde deres ondskap en samfunnsnytte fordi det var utført i vitenskapens navn.

Studentersamfunnet ønsker å utforske denne diskusjonen nærmere ved hjelp av professor i filosofi ved UiO, Arne Johan Vetlesen. Upop arrangerer møtet på førstkommende tirsdag, 6. Oktober klokken 18:00. Vel møtt!

Av Lina Halvorsen

Logg inn