Nyheter

Munchs mørke

Onsdag 12. oktober arrangerte Studentersamfunnet i samarbeid med KODE temakveld om åpenhet rundt psykisk helse med utgangspunkt i Munchs kunstnerskap.

Mette Bolkan, formidler ved KODE, Linnea R. Jensen, leder for velferdstinget i Bergen, Jon G. Høyersten, spesialist i psykiatri, og Le H. Duong, prosjektleder for Verdensdagen for psykisk helse møtte opp som innledere.

Bolkan startet med en gjennomgang av Edvard Munchs liv. Maleriet Skrik skildrer fremmedgjøring og angst, noe Munch opplevde i store deler av sitt liv. Selv beskrev Munch det som at han var født med to «sorte engler», sykdommen og angsten, noe han hadde arvet og som ikke var noe han kunne kvitte seg med. Allerede i ung alder opplevde han død og elendighet når både hans mor og søster døde av sykdom. Hans tante oppdaget tidlig at han hadde et usedvanlig kunstnerisk talent, og oppfordret han til å kultivere dette.

Munchs far ville at han skulle ta noe annet enn en kunstnerisk utdanning, noe Munch forsøkte i starten. Imidlertid strøk han på de fleste eksamenene, og fikk så tillatelse til å starte på Kristiania tegne- og maleskole. Senere dannet han seg et kunstnerisk og intellektuelt nettverk da han flyttet til Tyskland og København. Under sitt opphold i sistnevnte fikk han et nervøst sammenbrudd, og ble innlagt på psykiatrisk institusjon i syv måneder.

Videre understrekte Bolkan at Munch skildrer menneskers sinnstilstand i sine malerier, hvor hans mål er å bevege publikum. Nettopp hans egne erfaringer er det som ligger til grunn for mange av maleriene. For øvrig er sinnstilstandene han skildrer noe de fleste mennesker kan kjenne seg igjen i.

I samtalen mellom innlederne startet Høyersten med å påpeke at det i mange år nærmest har gått en sport i psykiatrien i å diagnostisere kjente kunstnere. 1800-tallets kunst har ofte blitt omtalt som «de gales» kunst med primitive uttrykksformer.  Dessuten understrekte Høyersten at verdenslitteraturen har overlevd gjennom generasjoner nettopp fordi den skildrer ting i menneskers liv som de fleste kan kjenne seg igjen i.

- Munch var veldig åpen om sine lidelser. Han så på det som en slags drivkraft bak sine kunstneriske verker, påpekte Høyersten. 

På spørsmål fra møteleder om det kan være en sammenheng mellom kreativitet og psykiske lidelser påpekte Jensen at inspirasjon ikke bare kan hentes fra dårlige opplevelser. Høyersten la så til grunn for at det lever en myte om psykiske lidelser og kunstnere, men påpekte imidlertid at Munch også levde som frisk i lange perioder av sitt liv.

Duong snakket deretter litt om Verdensdagen for psykisk helse, som er Norges største kampanje for psykisk helse. Agnethe Johnsen fikk tildelt en pris av organisasjonen for å ha fortalt om sine psykiske lidelser, bemerkelsesverdig før hun startet å gå til behandling. Deretter pratet Jensen om studenter og psykisk helse. En nylig undersøkelse viser at 19 % av studenter sliter med nokså tunge psykiske lidelser. Studenter kjennetegnes av skiftende omgivelser, noe som kan være forklarende for forekomstene av psykiske lidelser. Imidlertid oppsøker mange hjelp gjennom ordningene til SiB og andre organisasjoner.

Høyersten la deretter til grunn for at prestasjonsforventninger og skuffelser er noen av faktorene som har innvirkning på studenters psykiske helse. Duong påpekte også at studenter ofte ikke føler at de har noen trygg tilhørighet, og fikk støtte av Jensen. Å innrømme at man har problemer er også viktig, understrekte Høyersten. Hvis en generelt er veldig flink, kan det være vanskelig å innrømme nederlag eller lidelse. Imidlertid er det viktig å frigjøre seg fra perfeksjonisme, hvor han fikk støtte av Jensen, som refererte til en doktor som hadde sagt at en ikke må søke det perfekte, men det ekte.

 

 

Link til event på Facebook

Link til event på Studentersamfunnets nettsider

Logg inn