Nyheter

Omsorg i effektivitetens tid

Omsorg i effektivitetens tid Ulrich Joho

Hva vil det si å vise omsorg og ha empati for andre? Er omsorg underlagt en altruistisk tilnærming til livet? Hvor får individet plass innenfor et empatisk livssyn?

Om man skal være selvoppofrende og sette andre framfor seg selv, vil individet bli tåkete – udefinerbart. Individet består da av andre mennesker enn seg selv. Likevel kan man ikke si at individualisme og empati eller omsorg er totalt uforenelige, for mennesket er framfor alt annet et relasjonelt vesen. Ens livssyn er bygget rundt og ved hjelp av de relasjoner en opplever. Til tross for at kapitalismens konsumerisme aktivt framskynder individualismens omfang, er den fortsatt maktesløs i å viske ut fundamentale aspekter ved menneskets eksistens. For øyeblikket er individualisme og omsorg forenelige.

Allikevel finnes det andre sider ved modernisering og kapitalisme som forsøker å undergrave menneskets evner til å vise omsorg og empati. Her brukes modernisering og kapitalisme vevd inn i hverandre bevisst da det kan argumenteres at den enes utvikling har vært og fortsatt er avhengig av den andre. Modernisering og kapitalisme kan finnes i manifest form innenfor begrepet effektivisering. Begrepet effektivisering ligger på repeat hos politikere verden over. Selvsagt kan det ha positive følger når effektivisering implementeres på en gjennomført måte i en arbeidsplass. Spørsmålet er hvilken påvirkning det får i yrker som har blitt definert, presentert og utført i linje med medmenneskelige egenskaper som bygger på omsorg.

Man tenker da hovedsakelig yrker innenfor helsesektoren og sykepleieryrket spesielt. Med Florence Nightingale som det ultimate ikon, har sykepleieryrket blitt framstilt som såkalt ”profesjonell omsorg”, der sykepleiere har bistått lidende mennesker i de menneskelige faktorene i det å leve med smerte og sykdom. Sykepleierne bistår mennesker i deres frykt, spørsmål, sinne, sorg og smerte. For noen blir sykepleieren den siste menneskelige relasjonen de opplever før døden. Omsorg og empati er bygget på nære og tette relasjoner over tid, hvor kvalitet vektlegges gjennom dypsindig respekt og omtanke. Muligens, innen et miljø som setter maksimum profitt over kortest mulig tid og med minst mulig kostnader på en pidestall, er ikke omsorgsyrker det mest profitable.

Hva skjer da med omsorgen i effektivitetens tid? Hvordan kan omsorg effektiviseres? Kan en i det hele tatt regne ut mulig profitt av omsorg? Når en setter en prislapp på menneskelige aspekter, ja kanskje til slutt hele menneskeheten, når mennesket blir et produkt i seg selv hva skjer da med medmenneskelige relasjoner? Men en kan også stille spørsmål med denne fremstillingen av sykepleierne som omsorgsfulle beskyttere og om dette faktisk legger mer press på sykepleiere til å fremstå som ”perfekte altruister”. Omsorg i effektivitetens tid ligger i et spenningsmoment. Og hvordan det vil bli definert og eventuelt omdefinert i fremtiden gjenstår å se.

I den anledning vil Professor Emerita Kari Martinsen – et av de mest velkjente navn i Norge innenfor sykepleierutdanning – diskutere begrepet ”omsorg” og dets plass innenfor et miljø preget av modernisering og effektivisering. Hun gjester Studentersamfunnet mandag 21. September.

 

Av Lina Halvorsen

 

Logg inn