Nyheter

Rekreasjonell matematikk

Foto: William Warby, Wikimedia Commons Foto: William Warby, Wikimedia Commons

Hva er rekreasjonell matematikk? Førsteamanuensis Roger Antonsen ved Institutt for informatikk på UiO kom innom Kvarteret på tirsdag for å snakke om dette.

 Rekreasjonell matematikk er noe en gjør for moro skyld på fritiden. Dette inkluderer blant annet Rubiks kube, sudoku, minesveiper og forskjellige typer nøtter. 

Antonsen har en 6-årig utdanning innen logikk, og bruker mye av tiden sin på å formidle matematikk på en alternativ måte til barn, unge, lærere og professorer ved forskjellige utdanningsinstitusjoner. Han er også forfatter av boken Logiske Metoder. 

Hvordan en definerer matematikk har betydning for hvilket syn en har på det. Mange assosierer matematikk med noe kjedelig, rett og slett fordi de har en kjedelig definisjon. Imidlertid kan en betrakte en del rekreasjonelle fritidsaktiviteter som matematikk. Å finne mønstre, representere dem, og bruke dem til å finne sammenhenger er noe en gjør i matematikk. Nettopp dette gjør en også når en løser Rubiks kube, sudoku eller eksperimenterer med programmering for å konstruere ulike figurer og mønstre. 

Programmeringsspråket NetLogo kan brukes til det sistnevnte. Antonsen viste blant annet mønstre han hadde laget i NetLogo for å illustrere hvordan fugler flokker seg. Langtons maur er også et eksempel på slik eksperimentering, hvor en bruker programmering til å bevise at det finnes uløselige problemer. 

Antonsen viste deretter en videosnutt av en tur han og hans kollegaer hadde hatt til Tusenfryd for å analysere berg- og dalbaner. Her tok de i bruk et dataprogram for å fange opp når det var mest g-krefter, og hvor stor fart og bevegelsesenergi en hadde til ulike tider. 

Presentasjonen ble videre etterfulgt av en samtale med møteleder. Her ble det blant annet snakket om artikkelen om Antonsen, som ble publisert i Aftenposten dagen før. Han tilbakeviste noe av Aftenpostens påstander, og understrekte at han likte matematikk i grunnskolen. Imidlertid blomstret interessen hans for matematikk da han tok filosofi på Blindern. Han påpekte videre de dype forbindelsene mellom matematikk og filosofi. En kan blant annet bruke matematikk for å bevise eller avkrefte spørsmål i filosofien. 

Videre ble de nokså abstrakte begrepene uendelighet og forståelse i forbindelse med matematikk diskutert. Uendelighet er noe som mange synes er vanskelig å forholde seg til, men bevises å være reelt i matematikken. Forståelse er noe en har når en evner å se noe fra forskjellige perspektiv, understrekte Antonsen videre. Eksempelvis at 3 + 3 og 2 * 3 er forskjellige versjoner av 6. 

Til slutt ble det åpnet for spørsmål fra publikum. Her kom blant annet spørsmål om hvor en bør starte om en skal ta matematikk opp igjen i voksen alder, om det finnes tilfeller der eksperimenter har ført til at en har oppdaget nye ting, og spørsmål om nødvendigheten av all matematikken i dagens grunnskole og videregående. På det førstnevnte spørsmålet anbefalte Antonsen å lese bøkene ‘Where Mathematics Comes From’ og ‘Measurements’. På det andre spørsmålet fortalte han blant annet om NASAs eksperimenter med origami-teori, for å utvikle plassbesparende innretninger.  På det siste spørsmålet vektla Antonsen at matematikk er viktig for å lære seg å abstrahere, løse problemer og å tenke kritisk, og dermed utgjør et viktig element i grunnskolen. 

 

 

Link til artikkel om Antonsen i Aftenposten

Link til event på Facebook

Link til event på Studentersamfunnets nettsider 

 

Logg inn