Nyheter

Rettsstatens grenser

Rettsstatens grenser Foto: Universitetet i Oslo

Vår demokratiske rettsstat oppfattes som stabil, og de færreste tenker seg at vi kan oppleve tilstander hos oss som dem man nå ser i Polen og Ungarn, enn si i Italia og Tyskland på 1930-tallet.

Selv om det har skjedd stor endringer i system og holdninger siden Gerhardsen og etterkrigstiden, har disse endringene skjedd gradvis. Noen av dem er likevel grunnleggende for hvordan vi oppfatter demokrati og rettsstat. Måten staten styrte oljeutvinningen på 1970- og 80-tallet ville vi i dag bedømme som korrupsjon, den såkalte korporative staten og blandingsøkonomien for kameraderi og inhabilitet satt i system. Dette viser at oppfatninger og styringssystemer endrer seg også hos oss. Vi må regne med at slike endringer i framtiden vil kunne skje mye raskere. Hvem ville i fjor sommer forutsatt at UDI-sjefen kunne gå offentlig ut og foreslå å reforhandle flyktningkonvensjonen? Spektakulære terroranslag og nyttårsfeiringer med bismak har flyttet grensene for hva som debatteres og foreslås i debatten om migrasjonen og dens virkninger. Det er ikke lett å holde fast ved grunnleggende verdier som alles krav på respekt for sitt menneskeverd, likhet for loven, domstolskontroll med politiet og beskyttelse av privatlivet og ytringsfriheten når det blir en allmenn oppfatning at samfunnet er truet og at truslene krever handlingskraftige myndigheter som griper til effektive tiltak. Koblet til en situasjon med økonomisk nedgang, arbeidsledighet og et høyt konfliktnivå kan demokratiet og rettsstaten bli mindre stabile.

Hans Petter Graver

Teksten er skrevet av Hans Petter Graver i forbindelse med møtet Krise, krig og terror - demokratiets grenser. Møtet finner sted i Grieghallen fredag 22. januar. Sammen med Stein Ringen skal han diskutere utfordinger til det moderne demokratiet. Les mer om arrangementet vårt her på våre nettsider, eller på facebook. Etter møtet inviterer Bergen Filharmoniske Orkester til konsert.

Logg inn