Nyheter

Siste åndedrett for selvråderett

Foto: SalFalko, flickr Foto: SalFalko, flickr

Et møte om internasjonalisering av norsk rett tok plass i Teglverket på Kvarteret, tirsdag 1. mars. Jørn Øyrehagen og Siri Gloppen, professorer ved Det juridiske fakultet og Institutt for sammenliknende politikk sørget for ulike perspektiv om temaet.

Internasjonalisering betyr påvirkning og erstatting av norsk rett til fordel for internasjonal rett.

Øyrehagen startet med en redegjørelse av historien til internasjonaliseringen. Lover har blitt adoptert fra andre land i mange århundrer. Store deler av vårt rettssystem er i dag bygget på det romerske rettssystem. Under koloniseringen på 1800-tallet ble det imidlertid en mer utbredt praksis. Dette var noe som foregikk i stor grad frem til andre verdenskrig, da en fascistisk bølge rammet Europa. Som resultat av andre verdenskrig kollapset internasjonaliseringen.

Etter andre verdenskrig ble kull- og stålunioen opprettet, som var forløperen til EU. Med dette og en rekke andre overnasjonale organer som menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, skjedde en ny internasjonalisering av rett. Med Sovjets fall ble det også tatt i bruk internasjonale lover i Øst-Europa og andre områder som hadde vært en del av samveldet.

I dag utgjør 20-30 % av det norske lovverket lånte prinsipper fra andre land og samarbeid. En internasjonalisering skjer i hele verden, men riktignok i ulik grad i forskjellige verdensdeler. Kina har blant annet opprettet sin egen patentdomstol, som er veldig lik den europeiske og amerikanske. Det er imidlertid ikke slik at internasjonaliseringen er særlig merkbar for norske borgere. Ofte snakkes det om 'harmonisering' av lovverk, som betyr at lovverk som allerede er relativt likt tilpasses slik at de største forskjellene forsvinner. I all hovedsak er dette hva som skjer i relasjon til norges internasjonale forpliktelser

Gloppen understrekte videre at internasjonaliseringen påvirker politikken på mange nivåer. Såkalt 'rettsliggjøring' er et fagbegrep som brukes i statsvitenskap og betyr at stadig mer politisk beslutningsmakt flyttes over til domstolene, noe mange argumenterer for at skjer i dag. 

Rettsliggjøringen i kombinasjon med internasjonaliseringen fører til at juridiske organer får mer innflytelse. Hun pekte imidlertid også på at selv om Norge ikke er med i EU, har vi innflytelse på beslutningsprosessene gjennom forskjellige traktater og organer.

Videre geleidet møteleder samtaleemnet inn på Norges grunnlov og suverenitet. Her nevnte Øyrehagen at grunnloven har bestått så lenge fordi den har vært fleksibel og tilpasningsdyktig. Rammene grunnloven setter er ikke for strenge, og gir stor politisk og rettslig handlingsrom. På verdensbasis overlever en grunnlov i gjennomsnitt i under 20 år. Videre sier han at internasjonaliseringen svekker stemmerettsdemokratiet. En problematikk er også at informasjon ofte blir hemmeligholdt, noe som gjør medias formidling av sakene enda viktigere. Rettsprosesser må bli mer åpne, slik den offentlige debatten er, understrekte Øyrehagen.

Framtiden vil bestå av mer aksjonsdemokrati hvor blant annet aktivisme vil være en sentral deltakelseskanal, understrekte så Øyrehagen. Gloppen påpekte også at demokrati handler om mer enn å bare stemme. Den offentlige debatten er et viktig aspekt.

Når det kommer til suverenitet, kan en hevde at det skjer en betydelig fraskrivelse i forbindelse med internasjonaliseringen, påpekte Gloppen. Endringene er imidlertid ikke så radikale som enkelte skal ha det til, og ofte er det på områder som befolkningen i liten grad berøres av. På den annen side kan det også bli problematisk hvis en ikke er kritisk til lovene som kommer utenfra. Lover som kommer utenfra kan også være uegnet, og i liten grad tilpasset norske omstendigheter, påpekte Øyrehagen videre.

Mot slutten ble det åpnet for spørsmål fra publikum. Et spørsmål handlet om TISA, og dets eventuelle virkninger. Her svarte Øyrehagen og Gloppen at en del av problematikken er at mye hemmeligholdes, og at avtaler som ikke kan reverseres er uheldige. For øvrig legger også TISA grunnlaget for dominerende konserner som kan true nasjonalstater. Noen aktører får i overkant mye innflytelse. Et annet spørsmål handlet om folks kunnskap om EU-integrasjonen. Her svarte Øyrehagen at ikke engang alle Stortingspolitikere har tilstrekkelig kunnskap om dette. Norge er langt på vei rettslig integrert i EU, men hvorvidt dette er en trussel for suvereniteten er et annet spørsmål.

 

Link til event på Facebook

Link til event på Studentersamfunnets nettsider

Logg inn