Nyheter

Søppel og modernitetens utilsiktede bivirkninger

Søppel og modernitetens utilsiktede bivirkninger Marcella Casal Jr

Det er vanskelig å avgrense og definere søppel, ettersom forholdet mellom søppel og verdi er komplisert og omskiftelig, men uansett hvordan man måler, vokser mengden av avfall raskt.

 

graf.jpg

Søppelet er forbrukets slimete bakside, som steinen Antoine Roquentin i Sartres roman Kvalmen finner på stranden og plukker opp. Overflaten er glatt og tørr, men på undersiden er steinen slimete og utflytende. Roquentin blir kvalm. Lenge før spiseforstyrrelser ble et tegn på en sivilisasjon som hadde mistet selvtilliten, så Sartre hva slags gjenstander som skapte kvalme og tilbaketrekning. Det var de liminale fenomenene, anomaliene, de som var verken utenfor eller innenfor, men et sted mellom. Som antropologen Mary Douglas sier i Rent og urent, er søppel matter out of place.

I Kina er flere av de store elvene tettet igjen, omtrent som et sluk fullt av matrester, av søppeløyer som hindrer vannet i å flyte. I Pakistan utvikler barn sjeldne og ofte livstruende sykdommer fordi de jobber med å hente ut salgbare gjenstander fra rustholker som er sendt dit av rike redere for å dø. Når du skal ut og bade på berømte Kuta Beach i Bali, må du først vasse gjennom flere titalls meter av flytende plastavfall.

Disse tingene vil jeg snakke om i Studentersamfunnet. Men jeg vil også reise spørsmålet om det avskyelige og frastøtende ved søppelet også kan overføres til mennesker. Finnes menneskelig søppel, og hvordan ser det i så fall ut?

Av Thomas Hylland Eriksen
Thomas Hylland Eriksen har skrevet boken Søppel – avfall i en verden av bivirkninger.

 

Logg inn