Nyheter

Søppel finnes ikke – bare ressurser på avveie

Søppel finnes ikke – bare ressurser på avveie Lina Halvorsen

Tirsdag 5. april, holdt Thomas Hylland Eriksen, professor ved Det Sosialantropologiske Institutt ved Universitetet i Oslo, foredrag for å diskutere søppel og hvordan vi som mennesker definerer, håndterer og forholder oss til det. 

Hylland Eriksen har lenge vært opptatt av det han kaller ”utilsiktede bivirkninger av moderniteten”. Søppel, og måten vi håndterer søppel, har blitt til en slik utilsiktet bivirkning både i det at vi kaster mye mer søppel nå enn før, i tillegg til en større grad av usynlig eller virtuell søppel. Men økt mengde av søppel tvinger også fram en endring i hvordan vi tenker og omhandler det. Et eksempel er et stadig større fokus på gjenvinning. Som Hylland Eriksen sier, søppeltømmer yrket som en gang var stigmatisert og stigmatiserende, er i dag et ”avantgardistisk miljøarbeid”. Søppel er ikke søppel lenger, men ressurser som er klare til å brukes.

Ting som en gang har vært søppel kan transformeres, resirkuleres, eller endrer betydning etter tid. Det er kanskje det mest fascinerende med søppel, at det er et såkalt ”flytende” konsept. Og hva som defineres som søppel er kulturavhengig, kontekstavhengig og til dels personavhengig. Hylland Eriksen gir honnør til Mary Douglas som, slik han selv sier, hver én som studerer og undersøker søppel er nødt til å ta stilling til. Hun er den fremste antropolog på dette emnet med hennes banebrytende verk, Purity and Danger, hvor hun konstaterer at søppel er i bunn og grunn gjenstander som ikke passer inn. Det vil si, som ikke passer inn i våre sosiale kategorier. Vi kategoriserer omverdenen vår og når ting da eventuelt ikke samsvarer med disse kategoriene blir det ”uting”. Slike uting kan enten bli definert som søppel – avfall fra menneskelig produksjon, urent og uten verdi. Eller det blir tildelt en magisk, nesten guddommelig tittel. Poenget er at mennesket vil i sine sosiale kategorier alltid finne gjenstander som ikke kan begrenses på slik måte man ønsker.

Det er lett å konkludere at mennesket er utstyrt med en slags funksjonstenkning som tvinger frem denne kategoriseringsprosessen av sanseinntrykk og livsverden. Likevel, kan man diskutere om det er en annen underliggende prosess her. Hylland Eriksen tar opp antropologen Gregory Bateson og hans teorier angående orden og kaos som universelle størrelser. Hvor man trekker grensene for hva som er orden og hva tilsier kaos varierer. Men, som Hylland Eriksen viser, når det ene trues, trues også det andre. Når søppeltømmerne streiker, og den etablerte orden i håndteringen av avfall trues, ja da kan hva som helst skje!

Søppel representerer kaos kreftene, mener Hylland Eriksen. Og fordi vi har et behov for å kategorisere, ønsker man å kunne få alt inn i et kretsløp. Det etableres flere og flere mål om å minke avfallsmengde, om å øke gjenvinning av søppel, til og med å ikke produsere noe som helst husholdningssøppel i det hele tatt. Hylland Eriksen funderer på om hvis man til slutt kvitter seg med søppel i slik forstand, vil vi begynne å kategorisere andre ting som søppel? Vil man kategorisere andre mennesker som søppel fordi de ikke passer inn i andre sosiale kategorier? Og hvordan vil eventuell håndtering av søppel da ta form?

Av Lina Halvorsen

Logg inn