Nyheter

Stress

Stress Espen Rosdahl Johnsen


Hvorfor har stress og mental helse gått fra et emne man helst ikke skulle snakke om, til et tema en faktisk er nødt til å snakke om? Hva sier egentlig stress om samfunnet vårt?

Tirsdag 28.mars arrangerte Studentersamfunnet møte som omhandlet temaet stress med sammen med Aslak Hjeltnes, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB, og Viggo Krüger, førsteamanuensis II ved Griegakademiet – Institutt for musikk ved UiB.

I Hjeltnes sitt foredrag, forteller han oss at ”stress”-begrepet så virkelig dagens lys på 1980-tallet. Stress er når en person fortolker sitt miljø på en måte som sier at det overskrider ens egne ressurser og som derfor setter i fare ens egen velvære. Stress er i følge evolusjonspsykologien en prosess med opprinnelig en adaptiv funksjon som skulle mobilisere en beskyttende adferd i møte med fare, forteller Hjeltnes.

Slikt sett kan en si at når en stresser er dette en reaksjon på frykt. Stress kan graderes som positivt stress som fungerer som en slags motivasjonsfaktor, tolerabelt stress som kan håndteres gjennom positive influxer som familie og venner og toksisk stress som kan gi varige og vonde konsekvenser.

I realiteten, når vi snakker om barn og unge som kjenner på jevnlig toksisk stress, vil det si at disse unge menneskene går rundt og er konstant livredde, sier Hjeltnes.

Hva sier det om samfunnet vårt når tenåringer kjenner på en konstant frykt? Hvorfor snakker vi om mental helse så mye i dag? Er det å være deprimert en slags protest mot prestasjonssamfunnet, spør Hjeltnes.

Mennesket er ikke bygd for de konstruksjoner vi gjør i dag. Vi er en gammel art i et ekstremt nytt miljø, forteller Hjeltnes. Han viser til Robert Sapolsky når han forteller at våre komplekse kognisjon og sosiale hierarkier skaper nye former for stress. Mennesket klarer å stresse over tenkte situasjoner. Det vi si at vi kan forestille oss faresituasjoner hele tiden. Også situasjoner som ikke nødvendigvis oppstår.

Stresspåkjenning tidlig i livet har enorme konsekvenser i voksen alder. I det siste har det vært mye snakk om ’mindfulness’ som en ny og bedre form for stresshåndtering. Men Krüger spør om mindfulness kan virke litt overfladisk og oppbrukt. Mindfullness krever en slags kognitiv evne til å jobbe med stress. Men det som faktisk også hjelper er å ha det gøy med andre, forteller Krüger. Det trenger ikke bare å være snakk om mindfulness når det gjelder stress. Krüger hevder det er for enkelt å snakke om mindfulness, i hvert fall i håndtering av toksisk stress hos barn og unge. Her kan musikkterapi ha en svært positiv effekt forteller Krüger.

Spørsmålet består hva skal bestemme våre liv? Skal vi la frykten ta overhånd? Hvordan skal vi håndtere frykten når den oppstår? Kanskje viss vi aksepterer at livet også er smertefullt, minker presset for konstant perfeksjon.

Av Lina Halvorsen

Logg inn