Nyheter

TTIP/TISA: Frihandel og makt

Torsdag 22. oktober ble en debatt om de kontroversielle frihandelsavtalene TTIP og TISA holdt i auditoriet på Litteraturhuset i Bergen.

Jan Erik Grindheim, leder for Europabevegelsen, Petter Titland, leder for Attac Norge, og Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved UiO, stilte som debattanter.

Debatten startet med en redegjørelse av hva avtalene omfatter. Grindheim påpekte at formålet er å lage like konkurransevilkår for aktørene på det internasjonale markedet, men at avtalene ikke blir like godt tatt imot på arbeidsmarkedene. Titland argumenterte videre for at avtalene tar for seg sensitive spørsmål som ikke bør diskuteres i slike internasjonale strukturer. Som respons på dette, snakket Moene om at disse multilaterale avtalene legger en brems på innovasjon, og at de er problematiske for reell konkurranse. Han påpekte også at frihandel er noe som regulerer seg godt selv.

Grindheim argumenterte videre for at reguleringer er nødvendig, mens Titland påpekte problematikken med at organisasjoner som Innovasjon Norge fører til forskjellsbehandling av aktørene i markedet.

De som kaller seg liberalister i Europa i dag er egentlig støttespillere av omfattende byråkratier, var Moene videre klar på, og snakket om viktigheten av autonomi, men også om at avstanden mellom de som beslutter og de beslutningene gjelder for, blir for store med slike avtaler. Grindheim mente som respons til Moene at nasjonalstaten var et problematisk utgangspunkt for debatten. Avtalene innebærer for mye detaljregulering, som blant annet inkluderer en slags ‘institusjonalisert lobbyordning’ hvor arbeidstakerne utelates, påpekte deretter Titland. På sistnevntes kommentar, hevdet Grindheim at hans politiske standpunkt var avgjørende for dette, med en latterfull respons fra publikum.

At avtalene har en tendens til å være på ‘insidernes’ vilkår ble videre diskutert, hvor Titland mente at avtalene favoriserer de store aktørene, og påfølgende problematikk med kapitalister som vil ha monopoler. Her påpekte Grindheim at avtalene ikke tvinger noen til å gjøre noe som helst, mens Moene sa seg enig i Titlands argument.

Unntak og forskjellige måter å komme seg unna på i avtalene ble også diskutert. Hvem som skal få privilegier og hvilke særinteresser som skal representeres er hele grunnlaget for avtalene, argumenterte Grindheim for her. På den annen side, mente Moene at dette er en språkbruk som gjør samfunnet til en flat, byråkratisk struktur. Videre hevdet Titland at Norge er for ensrettet på egne interesser i forhandlingene.

Mot slutten ble de kontroversielle spørsmålene rundt investor-stat tvistedomstoler i forbindelse med handelsavtalene diskutert, hvor Grindheim kritiserte Attac og Titlands syn ved å påpeke at det ikke er noe vits å ha en domstol hvis ikke investorene kan vinne. Moene sa seg enig i at det kan være lurt å ha slike tvisteløsninger, særlig i tilfeller hvor for eksempel forventet profitt ikke blir realitet grunnet uforutsette statlige reguleringer og inngrep.

Til slutt kom det spørsmål fra publikum om alt fra forskjellige reguleringer og beskatning i forbindelse med handelsavtalene til om handelsavtalene egentlig er en alternativ arena for utkjempelse av geopolitiske konflikter.

 

 

Link til Facebook-event

Link til event på Studentersamfunnets nettsider

Logg inn