Nyheter

Vitenskap til Folket

Vitenskap til Folket Jan-Ole Hesselberg

Hvordan skal en kunne dele og formidle vitenskapelig forskning og diskurs til allmennheten på en positiv og effektiv måte? Tirsdag 07.mars holdt Studentersamfunnet møte om vitenskapsformidling med psykologspesialist Jan Ole Hesselberg.

Hva er egentlig god formidling spør Hesselberg i sitt foredrag. Han hevder at grunnen til det finnes hovedsakelig dårlig vitenskapsformidling ligger i mangel på ressurser og laber tankelesning av publikums ønsker. For det er nemlig 3 veier til formidlingshimmelen: vær personlig, tør å forenkle og tenke følelser, forklarer han videre. 

Hesselberg trekker fram eksempler fra sitt eget arbeid i Folkeopplysningen og som fagperson med blogg og podcast, hvor vitenskapsformidling til allmennheten står i fokus. Blant annet tar han opp ”theory of mind” fra psykologien, som går ut på menneskets evne til å danne seg en teori om hva som skjer i hodet til andre mennesker. Måten jeg formidler på, forklarer Hesselberg, bygger på hva jeg antar dere tenker.

På sett og vis vil vi alltid derfor være tilbøyelige for publikum og massesuggesjonen, kunne en da kanskje argumentert. Men, som Hesselberg viser videre, når vi faktisk blir eksperter på noe eller det en kan kalle fagpersoner, overvurderer vi hvor mye andre egentlig vet om det temaet vi skal formidle om. Vi glemmer faktisk at andre ikke har akkurat den samme kunnskapen og/eller fasinasjonen som vi har.

Ikke rart at de ulike faginstituttene kan føles fragmentert fra hverandre, nesten som innkapslede verdener!

Dette oppleves som et større problem i sammenheng med medial vitenskapsformidling. I et eksempel fra norsk media og hvordan norske journalister arbeider, viser Hesselberg at da han kan levere inn en kronikk på 13 000 tegn inkludert mellomrom, vil den faktiske artikkel som blir trykket være på 421 tegn inkludert mellomrom. En medial framstilling av din vitenskapelige forskning vil bli forkortet uansett. Derfor er det bedre å tenke ut og forberede forenklingen selv. Slik forsikrer du at det du vil ha fram fra ditt arbeid vil bli lagt vekt på.

Hesselberg drar videre fram et eksempel fra Folkeopplysningen hvor de fikk folk på gata til å skrive under på en underskriftskampanje som sier de er i mot det kjemiske stoffet H2O – vann. Fordi de framstilte vann på en spesiell måte som fikk det til å virke som et skummelt og skadelig stoff klarte de å overbevise andre mennesker om å skrive under. Grunnen til dette er at vi blir styrt av følelser og når man blir skremt er det lettere å skrive under på noe man egentlig ikke helt vet konsekvensene av.

En viss president og hans nylige valgkampanje streifer tankene…

Hesselberg presiserer at en er nødt til å være personlig og ta i bruk enkeltskjebner i kommunikasjon. Det skal nemlig godt gjøres å engasjere andre mennesker uten å trekke det ned til det som er nært og gjenkjennelig. Når en trekker formidlingen tilbake til en selv vil også det personlige engasjementet skinne igjennom.

For vitenskapsformidling handler nødvendigvis ikke om meningsendring, men om å gi påfyll, utvide horisonter og gi informasjon som ikke er der allerede.

Har du lyst til å høre mer, vil hele møtet også finnes på Studentersamfunnets podcast!


Av Lina Halvorsen

Logg inn